Hjemmesnekra dynobenk
Forfatter: Hallvard Bergsholm
Lage en dynobenk, hvor vanskelig kan det være? Slik begynte dette prosjektet på Pilegrimstreffet 2017. Halfdan Gyllander har tatt med seg Osloavdelingens benk, til stor glede for den mer motororienterte delen av Holy Riders.
Litt på sidelinja stod en liten gjeng fra avd Sydvest. Visst har Oslo en fin benk, men visse forbedringer kunne det nok vært rom for. Hva med en bredere kjørerampe, så motorsykler kunne kjøres oppå, stativ til stor flatskjerm, lyssignal osv.
Forslagene var mange, og kreativiteten på topp. Nå skulle det bygges, for hvor vanskelig kunne det være?
Vel hjemme ble realitetssjekken tatt, og jo, dette kunne fremdeles gjennomføres. Eller rettere sagt, bare dynohjulet og softwaren var på plass, da var resten plankekjøring.
Med planen klar for hvordan benken skulle designes, var det på tide på å kartlegge ressursene i avdelingen. Blandt dens medlemmer, er det nok en del som kan karakteriseres som «kjekt å ha» typen, meg inkludert På kort tid var dette samlet inn: et rullende understell til en campingvogn, en utslitt metalldreiebenk, en gammel gaffeltruck, rister fra et sauefjøs og en gravemaskinsylinder. En pengegave fra noen medlemmer kom godt med da stål skulle bestilles.
Dimensjonering av dynohjulet ble etter inspirasjon av avd Oslo sin. Omtrent 67 cm i diameter, bredden ble økt til 40 cm, en vet jo aldri hva fremtiden bringer på mc utviklingen. Skissene var klare, jakten på emne var i gang. En kjapp kikk innom de forskjellige skraphandlerne ga negativt resultat. Men ryktet var ute: Holy Riders ville bygge egen dynobenk, og manglet emne til hjul. Ikke lenge etter var emnet på plass, takket være noen karer i Egersund MC. De leverte både rør i 68 cm diameter 3 cm tykkelse, og emner til å dreie sidene av hjulet. Med gaven fulgte en betingelse: Når dynoen var ferdig, ønsket de at vi skulle stille opp med benken for grill og dyno på deres klubblokale.
Fra en av Sydvest sine faste besøksvenner, Roald Thorland,fikk jeg låne en ordentlig dreiebenk samt grundig opplæring av bruk av dette monsteret som er av type stor. Av merke TOS og produskjonsår en gang på 70-tallet. Med max diameter på dreieemner på 101cm, var det nok av marginer da hjulet skulle dreies. Og dreing ble det, – mye. Pga av at emnet var en valset plate som var sveist sammen, var det en del ujevnheter som måtte bort, nærmere bestemt 8 mm til sammen, utvendig og innvendig. Videre ble sideplatene på 25 mm maskinert slik at halvparten av dem var inni hjulet, mens resterende 12,5 mm var med å lage en høyere ytterkant. Til aksling ble det brukt en del av en hydraulikksylinder fra en kassert gravemaskin. Opplagring ble passende SKF lagre som tålte høy RPM, beregnet på elmotor.
Hjulet ble senere balansert mens det stod montert i dynoen. Dette ble gjort ved hjelp av sensorer montert på lagerbukkene, som registrerte kast mens hjulet snurret i høy hastighet. Til dette formålet ble min kones Kawaski brukt, da mine gamle Hondaer har null sjangs til å komme opp i 220 km/t, som er en optimal fart ved balansering på denne programvaren. Med dataene samlet inn og prossesert, ble det fjernet nødvendig metall i ytterkant på gitte områder. Dette ble gjort i flere omganger til vi var fornøyde, systemet var faktisk så nøyaktig at det til slutt fanget opp vibrasjoner fra driverket på sykkelen.
Software var neste utfordring. En norsk leverandør ble utfordret, men uten at vi kom i havn. Redningen ble Dynomec i Finland. Dette firmaet leverte både hardware og software, og har en kundeoppfølging uten sidestykke. All kommunikasjon foregår på messenger, og svar på spørsmål fra oss er konsise og gjerne etterfulgt av bilder og skisser. For å ha et utgangspunkt til å justere inn parametre, ble turen tatt til Twin Thunder i Lyngdal, hvor en sykkel ble testet på deres dynobenk. Dataene fra denne testen og samme sykkel ble brukt som utgangspunkt til å justere inn vår benk. Utfordringen i ettertid har vært ujevn/ hakkete graf. Dette har vært en prosess sammen med leverandør i løpet av sesongen, og en rekke forbedringer har blitt utført. I sammenligning med godkjente benker i senere tid, har allikevel nøyaktigheten vært forbausende god; et par hestekrefter skiller på sykler med 160 Hk. Programmet har også en ekstern værsensor, for at målinger blir automatisk justert i henhold til forskjellige temperaturer/ luftfuktigheter.
På tide å jazze videre. For å bygge stålrammen, allierte jeg meg med min gode venn Franz Houler. Jeg hadde en plan, han hadde sin plan, og sammen ble utfordringene løst etterhvert som de dukket opp.. Vi begunte med en ramme som hvilte oppå campingvognunderstellet, for så å bygge videre oppå denne. Deler fra en kassert dreiebenk ble brukt til å lage justerbar framhjulsstøtte, gaffeltårnet fra trucken fungerte som holder for dynohjul og vogn for framhjulsstøtte. Sauerister ble til kjørerampe, og det hele fikk noen omganger med epoxymaling
Benken fikk sin ilddåp 1. mai 2019. Det var første gang vi hadde andre enn egne sykler til testing. Ikke alt gikk etter planen, men det var ikke verre enn en skadet signalkabel som måtte spleises og relokaliseres. Angsten var nok litt mer til stede da en godt trimmet Kawasaki H2 skulle oppå, men benk og sykkel var like hel etter at det var målt 234,7 Hk, på bakhjulet.
Etter dette, har vi hatt ca 80 sykler til testing 2019 sesongen på forskjellige arrangementer, inkludert en kveld hos Egersund mc. Erfaringene fra disse tar vi med når dynoen settes til side for vinteren, slik at nødvendige oppgraderinger blir utført før 2020 sesongen.
Oppdatering etter 2020 sesongen. Vi hadde lenge utfordring «hakkete» grafer i slutten av hvert run. Etter råd fra produsent av programvare, og etter prøving av forskjellige sensorer, ble det prøving av forskjellige operativ systemer osv. Men ikke før vi gikk fra laptop til kraftig stasjonær data, ble grafene slik de skulle være. For mye rådata rett inn på USB ble for mye for laptoper.
Før 2021 sesongen blir det også noen mindre forandringer på innfestning til framhjuls støtte samt flytte dynorullen lenger frem mot tilhenger aksling. Målet er å få en lettere konstruksjon som er enklere å manøvrere.
Lyst å teste sykkelen din? Følg med på kalenderen vår, den blir oppdatert med hvor og når neste dynokjøring finner sted.